Utsmykking til Kragerø Kunstskole

Foto: Rune Nylund Larsen

I dag leverte jeg utsmykking til Kragerø Kunstskole som flytter inn i nye flotte lokaler før jul. Takk til Kragerø kunstskole for tilliten og lykke til med det nye skolebygget! Utsmykkingen er på aluminiumsplate (100x150 cm).

Velkommen til åpning!

Aust Agder Blad

Foto: Christina Tveit og Rune Nylund Larsen

Det var hyggelig omtale av fyrutstillingen min i Aust Agder Blad i dag. Utstillingen produseres nå  i Frankrike og åpner 22. desember. Takk til Aust Agder Blad og takk til Kystverkets etatsmuseum som støtter utstillingen. Du kan lese hele artiklen fra Aust Agder Blad her.

 

Ny fyrutstilling i Frankrike

 

Strømtangen fyr ved innløpet til Fredrikstad er et av 60 norske fyr

 som nå skal stilles ut i Frankrike. Foto Rune Nylund Larsen

Utstillingen jeg hadde på det kjente fyret "Creach" utenfor Brest i sommer ble tatt meget godt i mot og vandrer nå videre til fyrstasjonen Penmarch Eckmuhl. I tillegg til de 17 bildene jeg hadde i Brest utvides utstillingen nå med ytterligere 43 norske fyr. Åpningen er lagt til 22. desember og kanskje reiser jeg ned til åpningen:-). Utstillingen er støttet av Kystverkets etatsmuseum.

Utstilling i fyrfotografiets høyborg.

 Creac`h har verdens kraftiske fyrlys og huser det franske fyr- og merkemuseet.

I sommer hadde jeg gleden av å stille ut på det franske fyrmuseet Creac`h. Utstillingen ble til i samarbeid med det norske- og franske fyrmuseet og var en del av det norske bidraget til verdens største maritime festival i Brest. Creac`h er trolig verdens kraftigste fyr og ligger på øya Ouessant, nord-vest i Frankrike og markerer porten til den engelske kanalen. Farvannet her er svært urent og med havstrømmer på rundt ti knop kan navigeringen bli en utfordring, derfor finner vi et rikt utvalg fyr i område. Fyrene spenner bredt i alder og byggestil og på folkemunne blir området omtalt som "the Disneyland of lighthouses". Fyrinteressen er derfor stor her på øya og museet har over 60 000 besøkene i året.

 Her fra utstillingen min "Phares de Norvege".  Utstillingen vil vandre videre 

 til andre franske fyr når den er ferdig på Creac`h i september.

Som fyrfotograf er det esktra gjevt å stille ut i Frankrike, for det er her vi finner de fremste fyrfotografene i verden som Philip Plisson og Jean Guichard. Deres ikoniske fyrbilder er solgt i hundre-tusener og reproduksjoner eksporteres til hele den vestlige verden. Plisson og Guichard er for meg en stor kilde til inspirasjon og det var deres suksess som på mange måter fikk meg til å gi meg i kast med vår norske maritime kulturarv. Ikke slik at jeg søkte deres suksess, men for å skape en motvekt, et norsk alternativ til de som ønsker å smykke hjem, kontorer, restauranter og hoteller med maritime bilder.

Fyret Stiff fra 1695 er det eldste fyret på Ouessant og er for lengst automatisert.

Honningproduksjon er blitt en viktig del av den nye driften på fyret og her får vi smake 

honningvin! En noe stiv start på dagen vil noen si, men vi er jo i Frankrike:-)

Utstillingen var som nevnt en del av Kystverkets bidrag til Brestfestivalen, men den var også en del  av et sammarbeid mellom det norsk og franske fyrmuseet. Dermed fikk jeg gleden av å reise rundt med representanter fra det norske og franske fyrmuseum og Kystverk, et spennende samarbeidet med europeiske ambisjoner. Her er noen bilder fra åpningsdagen på fyrøya Oussant:-)

Jo van der Eynden, direktør ved Lindesnes fyrmuseum, holder foredrag om 

Norges fyr for full sal på Creac`h fyrmuseum.

Fyr-forbrødring med ost og vin (og mere vin). Bordet er dekket i Creac`h verkstedet.

Dagens fyrvokter i rød skjorte.

Da jeg kun hadde sendt digitale filer til Frankrike var det spennende å se hvordan 

det franske fyrmuseet hadde valgt å presentere utstillingen, men det så riktig fint ut:-)

Fra åpningen av utstillingen, her er det Åsvær og Skomvær fyr som beundres.

Den norske delegasjonen fra Lindesnes fyrmuseum og Kystverket lot seg imponere 

over utstillingene på det franske fyr- og merke museet . Frankrike har to fyrmuseum, 

et i Paris og et på Ouessant

Linseapparetene som har sørget for fyrlys over det meste av verden er en fransk

oppfinnelse og på museet finnes de i alle størrelser og fasonger.

Lindesnes fyr preger plakaten som vi fant over hele øya:-)

Kysten utenfor museet er dramatisk og vakker. Tårnet midt på bildet er restene

etter en misslykket ubåt-lyttestasjon.

På vår lille fyrsafari fikk også se et par andre franske fyr, 

her er Kermovan rett ved ferjeleiet i Le Conquet.

Le Stiff fra 1695 er det eldste fyret på øya. I dag er det 

fyrvokterne erstattet med birøktere og det produseres

honning, honningvin og dronninger for eksport! 

Til slutt et bilde fra Brest festivalen som samler 2000 fartøyer til 

verdens største maritime fest. Her ser vi Statsraad Lehmkuhl til kai

og russiske Sthandart for seil på en liten sjarmoffensiv.

Snart klar for utstilling på Risør trebåtfestival

 

Rune i arbeid. Foto: Heidi Nylund Larsen

 

Det jobbes seint og tidlig med å bli klar for utstilling på Risør trebåtfestival, og Rune har ikke tid til å blogge, derfor tar kona affære for å få reklamert litt.

I går var Aust Agder Blad på besøk, i dag har materialene som trengs for å bygge et galleri i et festivaltelt blitt kjøpt inn og i morgen skal vegger bygges. Torsdag klokka elleve er forhåpentligvis alle bildene hengt på plass. Som den helt objektive kona kan jeg ikke skjønne annet enn at bildene må bli revet bort! Bildene som vi nå jobber med å ramme inn i store og små, nye og antikke rammer er alle utrolig flotte. Her er maritime bilder for en hver smak, abstrakte og figurative, i farger og svart hvitt.

 Foto: Rune Nylund Larsen

  Foto: Rune Nylund Larsen

 Foto: Rune Nylund Larsen

Kystens Dag

Krabbefiske på Moen, Kystens dag. Foto: Rune Nylund Larsen

I går ble Kystens Dag markert ved Båtbyggeriene på Moen og det har blitt en hyggelig årlig begivenhet for vår familie og besøke de tradisjonsrike båtbuene denne søndagen. For oss som er mer enn middels opptatt av kystkultur er båtbuene en opplevelse i seg selv uansett dag, men denne ene dagen er det familiedag og et bredt program spesielt godt tilpasset barna. Arrangørene skal ha honnør for at de tar barna på alvor og vi var mange barnefamilier som koste oss med krabbefiske, spikking, dukketeater og modellbåtseiling for å nevne noen av de barnevennlige aktivitetene. Det var i det hele et knirkefritt arrangement, men jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at Kystens Dag kan, og kanskje burde være, noe mer. 

Det var Fiskeri- og Kystdepartementet som i 2006 tok initiativ til en festdag for kysten der man ønsket å skape et positivt fokus på fiskeri, havbruk og kystkultur i vid forstand. 7. juni, dagen for Unionsoppløsningen med Sverige ble valgt til festdag, men ble seinere flyttet til 9.juni og denne dagen har siden blitt Kystens Dag. Dagen blir markert langs hele kysten fordelt på 10-20 arrangementer med støtte fra Fiskeri- og Kystdepartementet og det holdes hvert år et hovedarrangement der statsråden deltar. Problemet er bare at Kystens Dag ikke blir markert denne ene festdagen i juni, men arrangementene er spredt fra begynnelsen av mai til langt ute i juni og da mister man noe av kraften og oppmerksomheten denne dagen kunne hatt. Kun seks av tjue arrangement feirer Kystens Dag den 9. juni og med det tror jeg man mister mye av interessen fra media og publikum. Om alle parter hadde klart å samles om en felles markering kunne denne dagen blitt mer enn spredte hyggelig arrangement med festtaler, dagen kunne vært en festdag og en samlende kampdag for kysten som er under stort press.

Om en skal velge en fast dag eller legger markeringen til en fast helg har vært en utfordring for styringsgruppa, men når man først har valgt en fast dag bør man etter min mening holde fast på den. Personlig tror jeg det hadde vært en større gevinst ved å legge dagen til en fast helg, for eksempel første lørdag i juni. Det vil gjøre det lettere for alle de frivillige og ikke minst vil det gi økt besøk. En slik landsomfattende festdag er en god anledning til å sette fokus på viktige saker for kysten og en felles kampsak som tema for dagen vil styrke arrangementene. Et godt eksempel er FNs maritime organisasjon IMO som har en internasjonal maritim dag i slutten av september der man i forbindelse med 100 års markering for Titanicforliset har valgt "sikkerhet til sjøs" som årets tema. Med slike enkle medievennlige grep kan man oppnå større oppmerksomhet for kampsaker enten det er fartøyvern, fikerikvoter eller arbeidsmiljø. Kystens Dag har et stort potensialet som en samlende dag for alle som jobber for kystkulturen i Norge, men det krever at flere parter blir involvert i arrangementet. Departementets målsetning var å skape positivt fokus på kystkulturen og om Moenarrangementet er representativt for Kystens Dag vil jeg si de har langt på vei lykkes med det. For arrangementet var en festdag for hele familien der mange ble litt bedre kjent med vår lokale maritime historie, men om vi kunne samlet kreftene og flere fått et eierforhold til Kystens Dag kunne vi oppnådd noe stort.

Fra Christenses båtbu hvor det var gudstjeneste og auksjon.

Risørs ordfører Per K. Lunden inspiserer pråmmene som er laget på kurs i vinter.

Ella og Aurora spikker "Knerten" og "Karoline"

Utstilling på Rica Havna Hotel, Tjøme.

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Det går mot en travel utstillingssommer for min del og først ute er Havna Hotel på Tjøme. Her hang jeg utstilling i pinsen og den skal stå helt til september, så om dere er i Vestfold i sommer er det bare å ta turen innom. Utstillingen viser 20 arbeider der de fleste er helt nye, og om noen skulle være i tvil, de forteller alle en maritim historie. Mange av de nye arbeidene er fra dokka på Bredalsholmen utenfor Kristiansand og fra Marinemuseet i Horten. Det er arbeider i både farger og sort/hvitt og det er salg rett fra veggen.

I sommer vil jeg også stille ut i Ole Morten Rokvams galleri på Moen og på Risør trebåtfestival, første helga i august. To museumsutstillinger med fyrfotografier blir også å finne i hver sin ende av landet, på Lindesnes fyrmuseum og på Slettnes fyr i Finnmark. Noen av fyrbildene mine vil også reise utenlands i sommer og delta på en utstilling ved det franske fyrmuseet, her vil jeg stille ut sammen med noen av frankrikes mest kjente maritime fotografer:-)

Og for de som lurte på hva bildene over er så er de kodemaskiner den dansk-norske marine brukte på 1800-tallet (Marinemuseet i Horten).

Fra utstillingen på Rica Havna Hotell, Tjøme.

Risør Trebåtfestival byr på årets maritime høydepunkt

Risør Shantykor skapte ramsalt stemning under "releasefesten" på Moen. 

Til venstre i bildet ser vi Risørs ordfører, Per Kristian Lunden og Fylkesmann

i Aust-Agder, Øystein Djupedal.  Foto Rune Nylund Larsen

På fredag inviterte Risør Trebåtfestival til programlansering i de tradisjonsrike båtbuene på Moen. Nå har jo festivalen med stort hell sluppet drypp av programmet gjennom hele vinteren, så noen store nyheter var det ikke, snarere en oppsummering av hva vi har å glede oss til. Og det er et imponerende program festivalen legger opp til, men det som gleder meg mest er at festivalen ser ut til å ha en klarere profil enn tidligere der formidlingen av trebåt- og kystkultur er tilbake i sentrum. Denne kursen ble riktignok lagt opp allerede for et par år siden, men festivalledelsen har maktet å videreføre dette arbeidet og tilbyr i år blant annet en rekke spennende foredrag det er vel verdt å få med seg. Og du skal antakelig være tidlig ute for å sikre deg et sete under Torkjell Berulfsens innlegg om drikkekultur på seilskutetiden, Jon Michelets foredrag om Krigsseilerne, Karsten Alnes foredrag om forlis eller  historien om Shackletons ekspedisjon med Risørskuta "Quest", fortalt av polarekspert Anders Backe ved Fram museet. 

S/Y Mohawk II er blant de stolte seilskutene som er ventet til årets festival.

Her ser vi sjøspeiderne ta årets båtpuss på Sjursøya i Oslo havn. Foto: Rune Nylund Larsen

Hovedtema for festivalen vil i år være seil og her vil det være mange høydepunkt. For min egen del ser jeg fram til en nyrestaurert "Boy Lesslie", emigrasjonsskuta "Restauration" og Norsk Maritimt Museums "Svanen", også den nyrestaurert. For seil kommer også festivalens store trekkplaster, Kon-Tiki med Tor Heyerdals sønn ombord. Jeg regner med at mange vil være med å ønske den velkommen da den kommer seilende inn Stangholmgapet på torsdag. I håndverksgata vil det være flere seilmakere som viser gammel håndverk og ny bruk av seilduk i for eksempel møbelproduksjon og i havna blir det som vanlig en mengde skøyter og meterbåter.

Trebåtfestivalen ønsker å hedre krigsseilernes innsats under 

verdenskrigene og døper om 12,5 regattaen til "Nortraship Cup "

Foto: Rune Nylund Larsen

Årets festival vil ved siden av seil, ha tre undertemaer; krigsseilerne, Risør anno 1812 og utvandringen til Amerika. Jeg er spesielt glad for at festivalen har valgt å hedre krigsseilerne. Shetlandsbussen "KNM Hitra" kommer og jeg håper at riktig mange av krigsseilerne også kommer så de kan få den heder og ære de fortjener. Når vi kommer til sjøfartshistorie er det mennenes historie som oftest blir formidlet, trebåtfestivalen har i år derfor valgt å fokusere på kvinnenes historie under seilskutetiden. Det historiske tablået er satt to hundre år tilbake, året for slaget ved Lyngør, og vi vil i indre havn finne kvinner og barn i tidsriktige kostymer. Som siste tema er drømmen om Amerika og utvandrernes historie. Som tidligere nevnt kommer emigrasjonsskuta "Restauration",  en tro kopi av Hardangerjakten som i 1825 satte kurs for Amerika med 52 kvekere ombord. Kvekerne kom stort sett fra Sørvest-Norge og flyktet fra fattigdom og religionsforfølgelse. "Restaurasjonen" vil ligge ved dampskipsbrygga og vil foreta tre formidlingsturer hver dag der Arne Nordbø forteller om replika-prosjektet og den historiske overfarten for snart 200 år siden, en reise som markerer starten for den norske utvandringen til Amerika.

Risør Trebåtfestival arrangeres for 29. gang og er trolig det viktigste 

kystkulturarrangementet i Norden. Foto: Rune Nylund Larsen

Som kanskje eneste nyhet på programslippet var Risør Shantykors fremførelse av enakteren "Morgengry". Et hørespill som ble skrevet for Risør seilskuteklubbs shantykors 15 års-jubileum i 1951 og hvor handlingen er lagt til Risørbarken "Morgengry", som seilte for rederiet Hassel i perioden 1903-1913. Enakteren ble fremført under kulturnatta i Risør med stor suksess og blir nå satt opp som ønskereprise under festivalen. For å skape den rette festivalstemningen blir det også i år en rekke konserter med kjente navn som Hellbillies, Jonas Alaska og Tom Hell. Jeg ser også fram til intimkonsert med Louis Jacoby og Lars Martin Myre i båtbuene på Moen. 

Jeg vil til slutt berømme festivalledelsen for programmet som etter min mening må være tidenes beste og det vil bli en utfordring for festivalen å toppe dette til neste år da festivalen har 30-års jubileum. Jeg er også veldig glad og stolt av å få være en del av programmet med en maritim fotoutstilling under festivalens hovedtema "seil". Nå gjelder det bare å finne en løsning som gjør at jeg kan være tilstede på utstillingen og få med meg foredragene, regattaene, konsertene og folkelivet. Vi sees i Risør, første helga i august!

Frigjøringsdag med bismak

Krigsseilerne blir stadig færre, men det hindrer oss ikke i å behandle dem like dårlig som vi alltid har gjort. Under dåpen av "Hestmanden" i  2011 møtte det 240 krigsseileren for å få sitt nasjonale krigsminnemerke der deres historie skulle formidles, nå mister de tre ansantte ved krigsseilerprosjektet jobben.                                  Foto: Rune Nylund Larsen

Det er i dag 67 år siden frigjøringen av Norge. En frigjøring vi har mye å takke våre krigsseilere for. Deres innsats med å holde forsyningslinjene oppe var Norges viktigste bidrag i å bekjempe nazistene. Deres innsats på havet ble av de allierte styrkene likestilt med spitfire flyenes viktighet i luften og Churchill var overbevist om at uten den norske konvoifarten ville slaget om Europa være tapt. 38 000 nordmenn seilte under de verste forhold under 2. Verdenskrig og hver tiende av dem ga sitt liv i kampen for et fritt Norge, men helter har de aldri blitt i Norge. Snarer tvert i mot, de ble behandlet med stor skepsis og deres oppsparte hyrer i det hemmelige Nortrashipfondet ble stjålet fra dem av den norske stat. Norge som nasjon burde skamme seg over hvordan vi behandlet vår krigsseilere, men i stedet har vi plassert skammen på sjøfolkene som slet med sine traumer etter umenneskelige påkjenninger gjennom en fem år lang krig. Så skulle en tro at vi har lært av historien og at vi nå er klare til å innrømme feil og gi krigsseilerne deres velfortjente æreserkjennelse. Mye tydet på det i fjor da krigsseilerne fikk sitt nasjonale minnesmerke i form av lastedamperen ”Hestmanden” i Kristiansand, men nå et halvt år seinere blir alle de ansatte ved krigsseilerprosjektet sagt opp! Stiftelsen Arkivet som driver krigsseilerprosjektet skriver på sin hjemmeside at oppsigelsen skyldes usikkerhet rundt departementets krav om konsolidering og ;

” Det er ingenting som tyder på at det vil komme penger til prosjektet i overskuelig fremtid. Stiftelsen Arkivet har ikke mottatt noen signaler fra ansvarlige eller involverte parter som garanterer for videre driftsmidler til prosjektet.”

Dette er en skamplett i vår historie og beslutningen om oppsigelser i krigsseilerprosjektet vitner igjen om dårlig gangsyn der taperne, som alltid i denne historien, er krigsseilerne. Vi er mange som nå er provosert og mener nok får være nok.

De Sørlandske uthavnene på UNESCOs verdensarvliste ?

Fullriggeren Christian Radich på vei gjennom "gata" på Lyngør. Foto: Rune Nylund Larsen

En maidag for to år siden satte Riksantikvar Jørn Holme uthavnenes fremtid på dagsorden da han uttalte at det kunne bli aktuelt å frede uthavnene på Sørlandet som et resultat av for svakt kommunalt vern. Og reaksjonene lot ikke vente, ordførere og lokalpolitikere raste og følte seg overkjørt av Riksantikvaren. To år seinere fikk Holme nå møte lokalpolitikere og byråkrater fra begge Agder fylkene under uthavnseminar på Strand hotell Fevik.

Og det var en svært engasjert Riksantikvar som entret talerstolen i Fevik, klar til å kjempe for sitt hjertebarn, de sørlandske uthavnsamfunnene. Holme begynte med å rydde opp i en del misforståelser med å slå fast at det aldri har vært aktuelt for Riksantikvaren å frede 40 uthavner på Sørlandet slik en kunne lese i avisene for to år siden. Om Riksantikvaren skulle frede 40 uthavner ville hele direktoratet for kulturminneforvaltning knele, men uthavnene er under sterkt press og trenger bedre kommunalt vern eller statelig vern, slo riksantikvaren fast. Kystkulturen har blitt underprioritert i over hundre år og mange av kystens kulturminner trengs å løftes fram så de ikke forblir kulturhemmeligheter, slik tilfelle er med mange av uthavnsamfunnene, lød appellen fra Holme.

Både Fykeskonservatoren i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar og seksjonsleder for kulturminnevern i Aust-Agder, Thomas Hirsch, var satt opp med taletid og de støttet Riksantikvaren langt på vei i at dagens styringsverktøy for kulturminneforvaltningen for uthavnene er for dårlige. Hirsch hadde laget en liste som foreløpig teller ni uthavner i Aust-Agder (Lyngør, Narestø, Merdø, Havsøya, Hesnesøy, Ågerøya, Brekkestø, Gamle Hellesund og Ulvøysund), hvorav kun seks har reguleringsplan. Når de reguleringsplanene som eksisterer ofte er utdaterte og mangler klare føringer åpner det for stor grad av tolkning, noe som kan få svært uheldige konsekvenser for de sårbare kulturmiljøene uthavnene representerer. Hirsch trakk fram Lyngør som eksempel, en gang var dette den største uthavnen på Sørlandet og kåret til Europas best bevarte tettsted i 1991, men har en reguleringsplanen fra 1977!  Det kan se ut som om de har kommet noe lenger i Vest-Agder og Stylegar fortalte om kulturmiljøfredningen i Ny- Hellesund og erfaringer med hotellutbyggingen i den ikoniske uthavna. Fylkeskonservatoren kjente seg heller ikke helt igjen i forholdene i nabofylke, men refererte til at det var helt andre tider å drive kulturminneforvaltning på syttitallet en i dag og det naturligvis vil prege gamle reguleringsplaner. Stylegar fortalte i den anledning en fornøyelig historie om sin forgjenger, Danckert Monrad-Krohn, som vist nok skal ha blitt møtt med trusler fra haglegevær da han kom til Ny-Hellesund for å snakke om vern. 

Historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Dag Hundstad, holdt også et glimrende innlegg under seminaret og mente vi må se uthavnene i et større perspektiv, de er ikke bare av lokal interesse, men av nasjonal og internasjonal interesse som en del av vår verdensarv. En holdning Stylegar delte og la til at uthavnene er kanskje Sørlandets eneste sjanse til å komme med på Unescos verdensarvliste.

Deltagelsen på seminaret vitner om stor interesse for uthavnene. Nesten hundre deltakere fra fylke, kommune, lag og foreninger satte av en dag for å lære mer om uthavnene og hvilke utfordringer vi står ovenfor for å bevare disse viktige kulturmiljøene. Det er gledelig at alle parter ser verdien av uthavnene og ønsker å følge ord opp med handlinger. Jeg håper de også evner å løfte formidlingen av uthavnsamfunnene på samme måte, slik at de ikke forblir en nasjonal kulturhemmelighet, men en viktig brikke i forståelsen av Sørlendingens identitet som kystfolk. Og hvorfor ikke jobbe for å komme på den prestisjetunge listen over verdens kulturarv !

Boksignering på foto- og reiselivsmessa til lørdag

Foto: Arvid Nylund

Førstkommende lørdag (3/3)  vil jeg være på fotomessa i Lillestrøm for å signere boken "Over Oslo". Det vil foregå på PUG sin 180 m2 store bokcafe der en rekke flotte fotografer vil være tilstede for å signere sine bøker. Jeg vil signere boken 11-12 på lørdag, håper vi sees da:-)

PS: Om du går innom Risør sin stand på reiselivsmessa som ligger vegg i vegg kan du få nydelig fiskesuppe og kanskje la deg friste til å besøke vår lille hvite Sørlandsperle!

Ingen kjente igjen "Gamle Kragerø".

Gamle Kragerø. Foto: Rune Nylund Larsen

Jeg hadde nok ventet at noen skulle kjenne igjen B/F Gamle Kragerø, selv om den seilte under andre farger for justisdepartementet i over 20 år. Under navnet MF Foldinferga gikk den i fast rute mellom Horten og Bastø fengsel, og var sånn sett den ekte Bastø-fergen. Quiz-bildet er tatt en mnd før den ble tatt ut av tjeneste i 2009 og ble tatt hånd om av Kragerø Kystlag. Samme dag hun kom hjem til Kragerø ble hun fredet av Riksantikvaren og i dag nyter hun pensjonisttilværelsen i den skjærgården hun tjenestegjorde mellom 1960 og 1988. Bildet over er tatt i 2010 og vi ser en nyrestaurert og flott 50-åringen utenfor damskipsbrygga i Kragerø.

Ny Quiz-runde (nå med premier :-))

Foto:Rune Nylund Larsen

Som en quiz-glad mann gikk jeg nok litt hardt ut med ukentlig quiz før jul. Jeg har derfor roa det ned litt, men kjenner at tiden er moden for en ny runde med maritime nøtter nå. Det kom en del tilbakemeldinger på den forrige runden, og noen synes det var for vanskelig mens andre igjen synes det var alt for lett. Derfor har jeg denne gang funnet fram en serie med akkurat passe vanskelige nøtter:-) Noen synes også en liten premie hadde vært på sin plass, og det er jeg helt enig i, derfor får alle vinnerne nå et signert maritimt miniprint av undertegnede i posten! Og jeg spør enkelt og greit, hva heter båten på bildet i dag? (PS om en klikker på bildet kommer det opp noe større).

Livet som sjømann 1965 Vs 2012

 Foto: Rune Nylund Larsen

At sjømannsyrket er av de farligste en kan velge er hevet over en hver tvil. Det finnes utrolig nok ingen statistikk for arbeidsulykker med døden til følge i Norge, men man antar at rundt 80 mennesker nå dør av arbeidslivsulykker hvert år. Et alt for høyt tall selvsagt, men til sammenligning kom jeg over en spennende dødsfallsoppgave for sjøfolk fra 1965. Rapporten er en gruppelivsforsikring fra ”Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap” og er basert på 51 173 forsikrede sjømenn. I følge oppgaven omkom 206 av de forsikrede sjømennene i 1965, eller neste tre ganger så mange som totalt dør i arbeidsulykker i Norge i dag! Oppgaven gir også opplysninger om hvordan de døde, hvilken jobb de hadde om bord og alder. Det var enkelt å få hyre i 1965 og det var mange unge som valgte å reise til sjøs. Det var vanlig at halve mannskapet var under 30 år og det kommer også klart fram av oppgaven at det var mange unge som omkom. Snitt alderen på de omkomne i fjerde kvartal 1965 var 25 år! Så hva døde de av? Drukning står selvsagt for en stor andel, men ikke som resultat av forlis som en kanskje skulle tro. Forlis står for langt under 10% av dødsårsakene og de fleste drukningsulykkene skjer mens båten ligger i havn. Mange av drukningsulykkene under fart regnes som selvmord og akkurat selvmord var en av de hyppigste dødsårsakene. De hoppet over bord, skøyt seg, drakk seg i hjel eller hang seg, der i blant finner vi en 15 år gammel messegutt. Som forventet finner vi en del ulykker med fall og eksplosjoner, kanskje heller ikke uventet at mord og slagsmål er på listen, men det overrasker meg hvor mange som omkom i trafikkulykker under landlov. Oftest kom sjømenn utfor bilulykker, men også tog og fly tok livet av sjømenn i 1965.

Mye har heldigvis skjedd med situasjonen for de norske sjøfolkene på disse snart femti årene og da jeg hadde en prat med en skipslege under en overfart til Shetland for et par år siden, spurte jeg hva de vanligst skadene for sjøfolk var i dag. Og han nølte han ikke et sekund -  idrettsskader. Den moderne norske sjømann skader seg mest på fotballbanen!

Festivalkunstner på Risør Trebåtfestival

Aloft. Foto: Rune Nylund Larsen

 Risør Trebåtfestival er et av årets store høydepunkter for meg som maritim fotograf. Festivalen var  også den som trakk meg til Risør for tretten år siden. Vi var en gjeng fra Tønsberg som årlig reiste på festivalen og under festivalen i 1998 bestemte jeg meg for å flytte til Risør. Jeg kom i prat med Hans Skar i galleri Branntårnet og fikk tilbud om stort og lyst atelier i Kunstparken, på torvet hadde Risør kommune stand og jeg ble introdusert for næringssjef Reidar Grøsle som fristet med etablererstipend for unge kunstnere. Dette var en søndag, og jeg var mektig imponert over hva denne kommunen klarte å få til i løpet av et par timer. Jeg bestemte meg der og da for at her ville jeg bo og noen uker seinere flyttet jeg sørover uten å kjenne noen i en ti-mils omkrets. Derfor er det ekstra gøy å bli invitert til å stille ut på akkurat Trebåtfestivalen. En stor takk til festivalsjef Odd Sverre Aasbø, men også til Hans Skar og Reidar Grøsle som med sin entusiasme fikk meg til å velge Risør.

Årets festivaltema er seil og det vil også prege min utstilling. Jeg har fotografert seilbåter i alle størrelser, men har kanskje en ekstra forkjærlighet for de helt store seilskipene. I flere år har jeg fotografert og seilt med våre stolte skværriggere; Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich. Jeg har også besøkt en rekke skutefestivaler i inn og utland, dette danner rammen for utstillingen, men det vil også være plass til noen maritime bilder uten seil. Jeg har fått god plass av festivalen og vil bygge et lite galleri i teltet og da er det godt med en svigefar som er snekker. Dette er en utstilling jeg gleder meg svært til og jeg vil selv være tilstede i galleriet under festivalen og jeg håper å møte mange av dere der :-)

Hyggelig er det også med omtale i Agderposten, Aust Agder Blad, Seilas, Båtavisa, Båtliv og på festivalens facebookside .

Den reise som ikke starter i hjertet, ender blindt.

Norsk Maritimt Museum. Foto: Rune Nylund Larsen

I forrige uke hadde jeg gleden av å delta på sjøfartsmuseenes nettverkssamling på Norsk Maritimt Museum, Oslo. Som kjent er det innført 24 nasjonale museumsnettverk for å styrke samarbeidet på tvers av landet, og innen kystkulturen er det tre slike nettverk; Fiskeri- og kystkulturnettverket som koordineres fra Museum Vest, Kystverkets etatsmuseum som koordineres fra Lindesnes Fyrmuseum og Sjøfartsnettverket som koordineres fra Norsk Maritimt Museum. Jeg samarbeider allerede mye med Kystverkets etatsmuseum og var spent på hva som foregår på Sjøfartsmuseene, og fikk bekreftet at vi som er glade i kystkultur og sjøfart har mye å se fram i mot de neste årene. 

Norsk Maritimt Museum er inne i en fornyelsesprosess der de gamle basisutstillingene som har stått nærmest urørt i 30- og 40 år nå skal byttes ut med interaktive multi-touch-screens og simulatorer. Det satses på barn og unge (som i dag ofte ikke har noe forhold til sjøfart) og utstillingene skal i større grad speile samtiden. Det er en kostbar fornyelsesprosess som bransjen i stor grad selv vil finansiere. Jeg håper ikke dette fører til integritetsproblemer for museet og at de navigerer trygt i aktuelle problemstillinger som miljøspørsmål (hugging av skip, balastvannsproblematikken og forurensning /NOx), rammevilkår og utflagging, piratvirksomheten osv. Jeg håper også museet vier plass til å vise havneutviklingen da de har et godt eksempel utenfor egen "stuedør" der byfornyelse fortrenger de gamle havneområdene og industrien foregår nå i strengt lukkede rom. Og der er man kanskje ved noe av kjerneutfordringen til sjøfartsmuseene, nemlig det at sjøfarten har blitt en usynlig næring i store deler av landet der mange av våre skip aldri anløper norske havner og de som kommer til landet, kommer til havner som er stengt for folk flest. Det blir også spennende å se hva museet ønsker å gjøre med sin store gjennstandssamling nå som arealene i stor grad skal fylles med interaktive opplevelser. Tidsperspektivet på fornyelsesprogrammet er noe uklart da museet har byggetekniske utfordringer som må løses først, men arbeidet er godt i gang.

Størst interesse var det nok likevel for det nye sjøfartsmuseet og viten senteret "DuVerden" som bygges i Porsgrunn. Et ekteskap mellom museum og viten senter er nytt og ikke uproblematisk, men om de lykkes kan gevinsten være stor. Bygget på 1600 m2 er allerede under oppføring og er hovedsakelig finansiert gjennom gaver. DuVerden har en visjon om å skape et sjøfartshistorisk- og naturvitenskapelig læringsmiljø og opplevelsessenter i regionen. De vil fokuser på tre hovedpilarer innen sjøfarten; logistikk, sikkerhet og klima. DuVerden vil bli spekket med moderne teknologi, men de har valgt bort løsninger med simulatorer da de rett og slett er for trege for de unge som er vant med actionfylte tv-spill. Museet har også valgt bort basengbaserte utstillinger, men  legger  opp til mye rollespill med enkle virkemidler, en form som har vist seg som en stor suksess ved andre museer i Norden. I likhet med Norsk Maritim Museum vil de satse på få tradisjonelle museumsgjenstander.  Jeg følger prosjektet med spenning og gleder meg allerede til åpning, som om alt går etter planen vil være våren 2013.

Mens man skifter ute hele utstillinger i Oslo, bygger nytt i Porsgrunn og fornyer seg i Stavanger, er man i Bergen fornøyd med å være det klassiske og tradisjonelle sjøfartsmuseet. I Vest-Agder spirer det rundt den Nasjonale museumshavna og Vest-Agder museet presenterte sin satsning på fritidsbåter av plast som vil bli en del av museumshavna. Det er gledelig å se at det er initiativ og spennende prosjekt på gang innen kystkulturen og sjøfarten, men det er samtidig betenkelig at engasjementet stort sett kommer fra de samme fylkene. Vest-Agder, Hordaland og Rogaland har lenge ledet an i dette arbeidet. Nå ser vi gledelig at Telemark kommer på banen, i Vestfold og Oslofjordregionen gjøres det også et stykke solid arbeid, men hva med resten av landet? Hva skjer på fylkesplan nord for Hordaland? Er dette en ansvarsfordeling vi kan leve med? Slik det ser ut i dag vil denne skjevheten bare forsterke seg. Liv Ramskjær fra Norsk Kulturråd var også tilstede på nettverkssamlingen og gjorde det klart at Kulturrådet ønsket å styrke nettverkene og vil bidra med midler til gode nettverksprosjekter, og ikke uventet var deltakerne på nettverksmøte fra følgende institusjoner; Norsk Maritimt Museum,  Museene i Vestfold/Hvalfangstmuseet, DuVerden(Telemark), Vest-Agder museet, Bredalsholmen Dokk- og fartøyvern senter (Vest-Agder), Stiftelsen Arkivet (Vest-Agder), Stavanger Sjøfartsmuseum (MUST), Sjøfartsmuseet i Bergen og Kystmuseet i Trøndelag/ MiST. Fra nettverket ble det ytret ønske om inkludere ytterligere to museer i nettverket, et fra Vestfold og et fra Rogaland, og det er naturlig at man helst vil leke med de mest populære barna i skolegården, men har man ikke her et ansvar for å trekke med de som kanskje vil ha størst utbytte av et slik nettverk? Det er en gjennomgående "what´s in it for me" holdning og det er forståelig med den pressa økonomiske posisjonen mange av museene befinner seg i, så her må det kanskje andre stimulerende tiltak til; som f.eks at større nettverkssamarbeid må inkludere institusjoner eller partnere fra alle landets fem landsdeler.

Jeg har lånt et sitat fra Espen Wæhle, direktør ved Norsk Maritimt Museum, i overskriften som jeg tror man er tjent med å ta med seg inn i denne omfattende fornyelsesprosessen sjøfartsmuseene er inne i. Bygger man museer og utstillinger av hjertet eller er det et desperat forsøk på å nå et større og nytt publikum? For som det ble sagt under nettverksmøte måles suksess i dag i antall besøkende. At man trenger å fornye seg etter flere tiår med samme basisutstilling er nok alle enige med, men ting kan gå tapt i denne prosessen og jeg tenker a spesielt på det å selv måtte tolke og tygge historien litt selv. Om man fjerner seg helt fra gjenstandssamlingen vil man i større grad få en ferdig fordøyd sannhet. Jeg har stor tro på at museene som går inn i denne prosessen klarer denne balansegangen, jeg tror likevel det ville være fornuftig at ikke alle museene gjør det samtidig slik at man her kan utveksle erfaringer. Og at det er flere veier til å nå et større publikum er Hvalfangst museet i Sandefjord et godt eksempel på. Deres offisielle museumsvideo med Bare Egil viser at alt ikke trenger å være så alvorlig og kjedelig bare det heter museum, så er de også det mest besøkte museet i Vestfold!

 

Bare Egil Band; Hvalfangstmuseet

Flere fyr til arkivet

Foto: Rune Nylund Larsen

Fyrfotografering har blitt noe av et spesialfelt for meg og jeg har til nå fotografert godt over 100 norske fyrstasjoner. Nå jobber jeg med å klargjøre fyrbildene for arkivet og det er en jobb som passer fint for litt kalde og grå vinterdager. På bildet over ser vi Andenes fyr på Andøya i Nordland. Til boken "Fyrene - Kystens Katedraler" som jeg gjorde sammen med Knut Baar Kristoffersen for noen år tilbake, reiste jeg rundt i en kassebil som jeg også bodde i en 4-5 uker av gangen. Jeg kom seint til Andøya og det striregna, så jeg parkerte bilen ved fyret og la meg til for natta. I to-tiden på natta våkna jeg av at sola skinte inn i bilen, så jeg stod like godt opp å fotograferte det våte støpejernstårnet som skinte i midnattsola.

Jeg har hatt mange fine stunder med fyrfotografering og møtt mange hyggelige mennesker på min vei. Til våren skal de siste norske fyr fotograferes for å gjøre samlingen komplett, det gleder jeg meg til!

Kragerø Kunstskole åpner til høsten!

Foto: Rune Nylund Larsen

Kragerø Kunstskole inviterte i går til en åpen presentasjon av den nye kunstskolen på Munken som tar inn sitt første kull med 20 elever fra høsten av. Og for en skole det blir! Lokalisert helt i vannkanten på Munken (rød ring på bildet) får elevene rikelig plass til å boltre seg over tre plan. Bygningen skal pusses opp for 5 mill og ytterligere 2 mill skal brukes på å utstyre skolen. Kragerø har jobbet med å få til en kunstskole i snart 10 år og nå er de snart i mål. Kragerø kunstskole blir den eneste i sitt slag mellom Asker og Stavanger så her bør elevene være raskt ute med å søke plass. Om du kjenner noen som kan tenke seg å studere kunstfag i Kragerø er det fint om du hjelper til å spre dette gledelige budskapet. De beste lykkeønsker på ferden til rektor Anna Stina Næss og alle som jobber hardt for å etablere skolen.

Utsmykking av Fiskeri- og Kystdepartementet

Foto: Rune Nylund Larsen

I går var jeg i Oslo og leverte to nye bilder til Fiskeri- og Kystdepartementet. Bildene henger i departementets møterom (gamle rettsløkaler) og måler 1x1,5 meter. I storsalen er bildet på 2 meter. Jeg har nå smykket ut fem av seks møterom pluss statsrådens kontor. Bildet over er fra møterom "Skrova" og utsmykkingen er selvsagt Skrova fyr. Takk til departementet som har gitt meg denne tilliten, nå gjenstår bare Kya så er oppdraget fullført:-)

Statsministerbesøk hos A-MEK

Foto:Rune Nylund Larsen

En morsom dag på jobben. Først to bolifotograferinger for Terra Eiendomsmegling etterfulgt av statsministerbesøk hos A-Mek i Risør. På bilde ser vi to svært fornøyde arbeiderpartimedlemmer, ordfører Per Kristian Lunden og  Statsminister Jens Stoltenberg.

MS Skogøy tilbake i Norge

Foto: Rune Nylund Larsen

Skogøy var nær ved å ende som spiker, men en redningsgruppe ble dannet og Skogøys venner har nå hentet skipet hjem fra Stockholms skjærgård der den har ligget halveis nedsunket med en slagside på 70 grader. Nå ligger Skogøy ved Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter utenfor Kristiansand i påvente av slept nordover til Hålogaland, der den engang seilte Lofotruten og Vesterålenruten for Ofotens Dampskipsselskap. Styret i venneforeningen er anmeldt for å ha smuglet båten inn til Norge da tollpapirene ikke var i orden, men om fornuften får råde i denne saken tar Kystvakta KV Barentshav henne på Slep i begynnelsen av februar. Jeg var ombord å tok en bildeserie og ønsker Skogøys venner alt godt for restaureringsarbeidet med skipet som fyller 60 år til neste år.

 Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

  Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

  Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

   Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

    Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

    Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

 Foto: Rune Nylund Larsen

  Foto: Rune Nylund Larsen

  Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

  Foto: Rune Nylund Larsen