Livet som sjømann 1965 Vs 2012

 Foto: Rune Nylund Larsen

At sjømannsyrket er av de farligste en kan velge er hevet over en hver tvil. Det finnes utrolig nok ingen statistikk for arbeidsulykker med døden til følge i Norge, men man antar at rundt 80 mennesker nå dør av arbeidslivsulykker hvert år. Et alt for høyt tall selvsagt, men til sammenligning kom jeg over en spennende dødsfallsoppgave for sjøfolk fra 1965. Rapporten er en gruppelivsforsikring fra ”Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap” og er basert på 51 173 forsikrede sjømenn. I følge oppgaven omkom 206 av de forsikrede sjømennene i 1965, eller neste tre ganger så mange som totalt dør i arbeidsulykker i Norge i dag! Oppgaven gir også opplysninger om hvordan de døde, hvilken jobb de hadde om bord og alder. Det var enkelt å få hyre i 1965 og det var mange unge som valgte å reise til sjøs. Det var vanlig at halve mannskapet var under 30 år og det kommer også klart fram av oppgaven at det var mange unge som omkom. Snitt alderen på de omkomne i fjerde kvartal 1965 var 25 år! Så hva døde de av? Drukning står selvsagt for en stor andel, men ikke som resultat av forlis som en kanskje skulle tro. Forlis står for langt under 10% av dødsårsakene og de fleste drukningsulykkene skjer mens båten ligger i havn. Mange av drukningsulykkene under fart regnes som selvmord og akkurat selvmord var en av de hyppigste dødsårsakene. De hoppet over bord, skøyt seg, drakk seg i hjel eller hang seg, der i blant finner vi en 15 år gammel messegutt. Som forventet finner vi en del ulykker med fall og eksplosjoner, kanskje heller ikke uventet at mord og slagsmål er på listen, men det overrasker meg hvor mange som omkom i trafikkulykker under landlov. Oftest kom sjømenn utfor bilulykker, men også tog og fly tok livet av sjømenn i 1965.

Mye har heldigvis skjedd med situasjonen for de norske sjøfolkene på disse snart femti årene og da jeg hadde en prat med en skipslege under en overfart til Shetland for et par år siden, spurte jeg hva de vanligst skadene for sjøfolk var i dag. Og han nølte han ikke et sekund -  idrettsskader. Den moderne norske sjømann skader seg mest på fotballbanen!

"SS Storstad" får oppreisning i radiodokumentar på NRK

Foto:ukjent

I radiodokumentaren "Good ship, bad ship" som ble sendt på NRK i helgen ble det kastet nytt lys over den tragiske ulykken på St.Lawrenceelven 29.mai 1914. Den norske malmlasteren SS Storstad var på vei opp elven da den kolliderte med den luxuriøse Atlanterhavsdamperen "Empress of Ireland" som var på vei til Liverpool med 1500 passasjerer og mannskap. Ulykken krevde ufattelige 1012 liv da "Emperess of Ireland" sank på kun 14 minutter. Av de 138 barna ombord ble kun 4 reddet. Klavenes båten "Storstad" hevdet at "Empress of Ireland" hadde skyld i ulykken, men sjøforklaringen konkluderte med at den norske båten måtte bære ansvaret. Det har i mange år hersket tvil om denne sjøforklaringen og i radiodokumentaren blir det klart at den Kanadiske båten må ta sin del av skylden. Dokumentaren er laget av Kjetil Saugestad og er på 40 min. Om du ikke fikk hørt den, kan du klikke her. På NRKs nettside ligger det også et fyldig fotoalbum fra tragedien. Anbefales!

God jul og et "brysomt" nytt år!

Foto:Rune Nylund Larsen

For noen år siden var jeg så heldig å få jobbe et år i Dhaka, Bangladesh. Et fantastisk år som har satt varige spor og hjelper meg å sette ting i perspektiv. Og om jeg i hverdagen fort kan glemme hvor godt vi har det her i vårt lille land, dukker det opp øyeblikk der en må sette seg ned å lure på hva en driver med. Julen er en slik tid. Jeg hørte på nyhetene at finansfolket ber om at vi kjøper en ekstra julepresang for å holde økonomien i gang, at vi som forbrukere har et ansvar for fortsatt økt lønnsvekst og kjøpekraft. Vi bor i et av verdens rikeste land og tror lykkeoppskriften er økt lønnsvekst og økt kjøpekraft! Blir jeg lykkeligere av å forbruke mer? Er det ikke sånn at vi nå lever en klassisk julemiddag, det er godt ganske lenge helt du overspiser og bare vil ligge i fred på sofaen, doven og synes litt synd på deg selv?

I sommer ble vi rammet av en ufattelig tragedie som berørte oss alle og i sorgen oppstod et felleskap og en solidaritet det er lenge siden vi har følt i Norge. Hat ble møtt med kjærlighet og vi omfavnet hverandre uavhengig av nasjonalitet og religion - og i all sorgen var det ufattelig godt å bry seg. Mitt håp for året som kommer er at vi tar denne følelsen med oss og bry oss mer i stort og smått. Bryr oss om hverandre lokalt og globalt. Det er tid for å finne nye målestokker for vekst enn lønn og kjøpekraft, vi trenger nye verdier å kjempe for. Så min oppfordring blir, dropp den ekstra julegaven, den gjør neppe deg eller andre lykkeligere, vis heller at du bryr deg på andre måter.  God jul!