Norsk Maritimt Museum. Foto: Rune Nylund Larsen
I forrige uke hadde jeg gleden av å delta på sjøfartsmuseenes nettverkssamling på Norsk Maritimt Museum, Oslo. Som kjent er det innført 24 nasjonale museumsnettverk for å styrke samarbeidet på tvers av landet, og innen kystkulturen er det tre slike nettverk; Fiskeri- og kystkulturnettverket som koordineres fra Museum Vest, Kystverkets etatsmuseum som koordineres fra Lindesnes Fyrmuseum og Sjøfartsnettverket som koordineres fra Norsk Maritimt Museum. Jeg samarbeider allerede mye med Kystverkets etatsmuseum og var spent på hva som foregår på Sjøfartsmuseene, og fikk bekreftet at vi som er glade i kystkultur og sjøfart har mye å se fram i mot de neste årene.
Norsk Maritimt Museum er inne i en fornyelsesprosess der de gamle basisutstillingene som har stått nærmest urørt i 30- og 40 år nå skal byttes ut med interaktive multi-touch-screens og simulatorer. Det satses på barn og unge (som i dag ofte ikke har noe forhold til sjøfart) og utstillingene skal i større grad speile samtiden. Det er en kostbar fornyelsesprosess som bransjen i stor grad selv vil finansiere. Jeg håper ikke dette fører til integritetsproblemer for museet og at de navigerer trygt i aktuelle problemstillinger som miljøspørsmål (hugging av skip, balastvannsproblematikken og forurensning /NOx), rammevilkår og utflagging, piratvirksomheten osv. Jeg håper også museet vier plass til å vise havneutviklingen da de har et godt eksempel utenfor egen "stuedør" der byfornyelse fortrenger de gamle havneområdene og industrien foregår nå i strengt lukkede rom. Og der er man kanskje ved noe av kjerneutfordringen til sjøfartsmuseene, nemlig det at sjøfarten har blitt en usynlig næring i store deler av landet der mange av våre skip aldri anløper norske havner og de som kommer til landet, kommer til havner som er stengt for folk flest. Det blir også spennende å se hva museet ønsker å gjøre med sin store gjennstandssamling nå som arealene i stor grad skal fylles med interaktive opplevelser. Tidsperspektivet på fornyelsesprogrammet er noe uklart da museet har byggetekniske utfordringer som må løses først, men arbeidet er godt i gang.
Størst interesse var det nok likevel for det nye sjøfartsmuseet og viten senteret "DuVerden" som bygges i Porsgrunn. Et ekteskap mellom museum og viten senter er nytt og ikke uproblematisk, men om de lykkes kan gevinsten være stor. Bygget på 1600 m2 er allerede under oppføring og er hovedsakelig finansiert gjennom gaver. DuVerden har en visjon om å skape et sjøfartshistorisk- og naturvitenskapelig læringsmiljø og opplevelsessenter i regionen. De vil fokuser på tre hovedpilarer innen sjøfarten; logistikk, sikkerhet og klima. DuVerden vil bli spekket med moderne teknologi, men de har valgt bort løsninger med simulatorer da de rett og slett er for trege for de unge som er vant med actionfylte tv-spill. Museet har også valgt bort basengbaserte utstillinger, men legger opp til mye rollespill med enkle virkemidler, en form som har vist seg som en stor suksess ved andre museer i Norden. I likhet med Norsk Maritim Museum vil de satse på få tradisjonelle museumsgjenstander. Jeg følger prosjektet med spenning og gleder meg allerede til åpning, som om alt går etter planen vil være våren 2013.
Mens man skifter ute hele utstillinger i Oslo, bygger nytt i Porsgrunn og fornyer seg i Stavanger, er man i Bergen fornøyd med å være det klassiske og tradisjonelle sjøfartsmuseet. I Vest-Agder spirer det rundt den Nasjonale museumshavna og Vest-Agder museet presenterte sin satsning på fritidsbåter av plast som vil bli en del av museumshavna. Det er gledelig å se at det er initiativ og spennende prosjekt på gang innen kystkulturen og sjøfarten, men det er samtidig betenkelig at engasjementet stort sett kommer fra de samme fylkene. Vest-Agder, Hordaland og Rogaland har lenge ledet an i dette arbeidet. Nå ser vi gledelig at Telemark kommer på banen, i Vestfold og Oslofjordregionen gjøres det også et stykke solid arbeid, men hva med resten av landet? Hva skjer på fylkesplan nord for Hordaland? Er dette en ansvarsfordeling vi kan leve med? Slik det ser ut i dag vil denne skjevheten bare forsterke seg. Liv Ramskjær fra Norsk Kulturråd var også tilstede på nettverkssamlingen og gjorde det klart at Kulturrådet ønsket å styrke nettverkene og vil bidra med midler til gode nettverksprosjekter, og ikke uventet var deltakerne på nettverksmøte fra følgende institusjoner; Norsk Maritimt Museum, Museene i Vestfold/Hvalfangstmuseet, DuVerden(Telemark), Vest-Agder museet, Bredalsholmen Dokk- og fartøyvern senter (Vest-Agder), Stiftelsen Arkivet (Vest-Agder), Stavanger Sjøfartsmuseum (MUST), Sjøfartsmuseet i Bergen og Kystmuseet i Trøndelag/ MiST. Fra nettverket ble det ytret ønske om inkludere ytterligere to museer i nettverket, et fra Vestfold og et fra Rogaland, og det er naturlig at man helst vil leke med de mest populære barna i skolegården, men har man ikke her et ansvar for å trekke med de som kanskje vil ha størst utbytte av et slik nettverk? Det er en gjennomgående "what´s in it for me" holdning og det er forståelig med den pressa økonomiske posisjonen mange av museene befinner seg i, så her må det kanskje andre stimulerende tiltak til; som f.eks at større nettverkssamarbeid må inkludere institusjoner eller partnere fra alle landets fem landsdeler.
Jeg har lånt et sitat fra Espen Wæhle, direktør ved Norsk Maritimt Museum, i overskriften som jeg tror man er tjent med å ta med seg inn i denne omfattende fornyelsesprosessen sjøfartsmuseene er inne i. Bygger man museer og utstillinger av hjertet eller er det et desperat forsøk på å nå et større og nytt publikum? For som det ble sagt under nettverksmøte måles suksess i dag i antall besøkende. At man trenger å fornye seg etter flere tiår med samme basisutstilling er nok alle enige med, men ting kan gå tapt i denne prosessen og jeg tenker a spesielt på det å selv måtte tolke og tygge historien litt selv. Om man fjerner seg helt fra gjenstandssamlingen vil man i større grad få en ferdig fordøyd sannhet. Jeg har stor tro på at museene som går inn i denne prosessen klarer denne balansegangen, jeg tror likevel det ville være fornuftig at ikke alle museene gjør det samtidig slik at man her kan utveksle erfaringer. Og at det er flere veier til å nå et større publikum er Hvalfangst museet i Sandefjord et godt eksempel på. Deres offisielle museumsvideo med Bare Egil viser at alt ikke trenger å være så alvorlig og kjedelig bare det heter museum, så er de også det mest besøkte museet i Vestfold!
Bare Egil Band; Hvalfangstmuseet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar