De Sørlandske uthavnene på UNESCOs verdensarvliste ?

Fullriggeren Christian Radich på vei gjennom "gata" på Lyngør. Foto: Rune Nylund Larsen

En maidag for to år siden satte Riksantikvar Jørn Holme uthavnenes fremtid på dagsorden da han uttalte at det kunne bli aktuelt å frede uthavnene på Sørlandet som et resultat av for svakt kommunalt vern. Og reaksjonene lot ikke vente, ordførere og lokalpolitikere raste og følte seg overkjørt av Riksantikvaren. To år seinere fikk Holme nå møte lokalpolitikere og byråkrater fra begge Agder fylkene under uthavnseminar på Strand hotell Fevik.

Og det var en svært engasjert Riksantikvar som entret talerstolen i Fevik, klar til å kjempe for sitt hjertebarn, de sørlandske uthavnsamfunnene. Holme begynte med å rydde opp i en del misforståelser med å slå fast at det aldri har vært aktuelt for Riksantikvaren å frede 40 uthavner på Sørlandet slik en kunne lese i avisene for to år siden. Om Riksantikvaren skulle frede 40 uthavner ville hele direktoratet for kulturminneforvaltning knele, men uthavnene er under sterkt press og trenger bedre kommunalt vern eller statelig vern, slo riksantikvaren fast. Kystkulturen har blitt underprioritert i over hundre år og mange av kystens kulturminner trengs å løftes fram så de ikke forblir kulturhemmeligheter, slik tilfelle er med mange av uthavnsamfunnene, lød appellen fra Holme.

Både Fykeskonservatoren i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar og seksjonsleder for kulturminnevern i Aust-Agder, Thomas Hirsch, var satt opp med taletid og de støttet Riksantikvaren langt på vei i at dagens styringsverktøy for kulturminneforvaltningen for uthavnene er for dårlige. Hirsch hadde laget en liste som foreløpig teller ni uthavner i Aust-Agder (Lyngør, Narestø, Merdø, Havsøya, Hesnesøy, Ågerøya, Brekkestø, Gamle Hellesund og Ulvøysund), hvorav kun seks har reguleringsplan. Når de reguleringsplanene som eksisterer ofte er utdaterte og mangler klare føringer åpner det for stor grad av tolkning, noe som kan få svært uheldige konsekvenser for de sårbare kulturmiljøene uthavnene representerer. Hirsch trakk fram Lyngør som eksempel, en gang var dette den største uthavnen på Sørlandet og kåret til Europas best bevarte tettsted i 1991, men har en reguleringsplanen fra 1977!  Det kan se ut som om de har kommet noe lenger i Vest-Agder og Stylegar fortalte om kulturmiljøfredningen i Ny- Hellesund og erfaringer med hotellutbyggingen i den ikoniske uthavna. Fylkeskonservatoren kjente seg heller ikke helt igjen i forholdene i nabofylke, men refererte til at det var helt andre tider å drive kulturminneforvaltning på syttitallet en i dag og det naturligvis vil prege gamle reguleringsplaner. Stylegar fortalte i den anledning en fornøyelig historie om sin forgjenger, Danckert Monrad-Krohn, som vist nok skal ha blitt møtt med trusler fra haglegevær da han kom til Ny-Hellesund for å snakke om vern. 

Historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Dag Hundstad, holdt også et glimrende innlegg under seminaret og mente vi må se uthavnene i et større perspektiv, de er ikke bare av lokal interesse, men av nasjonal og internasjonal interesse som en del av vår verdensarv. En holdning Stylegar delte og la til at uthavnene er kanskje Sørlandets eneste sjanse til å komme med på Unescos verdensarvliste.

Deltagelsen på seminaret vitner om stor interesse for uthavnene. Nesten hundre deltakere fra fylke, kommune, lag og foreninger satte av en dag for å lære mer om uthavnene og hvilke utfordringer vi står ovenfor for å bevare disse viktige kulturmiljøene. Det er gledelig at alle parter ser verdien av uthavnene og ønsker å følge ord opp med handlinger. Jeg håper de også evner å løfte formidlingen av uthavnsamfunnene på samme måte, slik at de ikke forblir en nasjonal kulturhemmelighet, men en viktig brikke i forståelsen av Sørlendingens identitet som kystfolk. Og hvorfor ikke jobbe for å komme på den prestisjetunge listen over verdens kulturarv !