Snart klar for utstilling på Risør trebåtfestival

 

Rune i arbeid. Foto: Heidi Nylund Larsen

 

Det jobbes seint og tidlig med å bli klar for utstilling på Risør trebåtfestival, og Rune har ikke tid til å blogge, derfor tar kona affære for å få reklamert litt.

I går var Aust Agder Blad på besøk, i dag har materialene som trengs for å bygge et galleri i et festivaltelt blitt kjøpt inn og i morgen skal vegger bygges. Torsdag klokka elleve er forhåpentligvis alle bildene hengt på plass. Som den helt objektive kona kan jeg ikke skjønne annet enn at bildene må bli revet bort! Bildene som vi nå jobber med å ramme inn i store og små, nye og antikke rammer er alle utrolig flotte. Her er maritime bilder for en hver smak, abstrakte og figurative, i farger og svart hvitt.

 Foto: Rune Nylund Larsen

  Foto: Rune Nylund Larsen

 Foto: Rune Nylund Larsen

Kystens Dag

Krabbefiske på Moen, Kystens dag. Foto: Rune Nylund Larsen

I går ble Kystens Dag markert ved Båtbyggeriene på Moen og det har blitt en hyggelig årlig begivenhet for vår familie og besøke de tradisjonsrike båtbuene denne søndagen. For oss som er mer enn middels opptatt av kystkultur er båtbuene en opplevelse i seg selv uansett dag, men denne ene dagen er det familiedag og et bredt program spesielt godt tilpasset barna. Arrangørene skal ha honnør for at de tar barna på alvor og vi var mange barnefamilier som koste oss med krabbefiske, spikking, dukketeater og modellbåtseiling for å nevne noen av de barnevennlige aktivitetene. Det var i det hele et knirkefritt arrangement, men jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at Kystens Dag kan, og kanskje burde være, noe mer. 

Det var Fiskeri- og Kystdepartementet som i 2006 tok initiativ til en festdag for kysten der man ønsket å skape et positivt fokus på fiskeri, havbruk og kystkultur i vid forstand. 7. juni, dagen for Unionsoppløsningen med Sverige ble valgt til festdag, men ble seinere flyttet til 9.juni og denne dagen har siden blitt Kystens Dag. Dagen blir markert langs hele kysten fordelt på 10-20 arrangementer med støtte fra Fiskeri- og Kystdepartementet og det holdes hvert år et hovedarrangement der statsråden deltar. Problemet er bare at Kystens Dag ikke blir markert denne ene festdagen i juni, men arrangementene er spredt fra begynnelsen av mai til langt ute i juni og da mister man noe av kraften og oppmerksomheten denne dagen kunne hatt. Kun seks av tjue arrangement feirer Kystens Dag den 9. juni og med det tror jeg man mister mye av interessen fra media og publikum. Om alle parter hadde klart å samles om en felles markering kunne denne dagen blitt mer enn spredte hyggelig arrangement med festtaler, dagen kunne vært en festdag og en samlende kampdag for kysten som er under stort press.

Om en skal velge en fast dag eller legger markeringen til en fast helg har vært en utfordring for styringsgruppa, men når man først har valgt en fast dag bør man etter min mening holde fast på den. Personlig tror jeg det hadde vært en større gevinst ved å legge dagen til en fast helg, for eksempel første lørdag i juni. Det vil gjøre det lettere for alle de frivillige og ikke minst vil det gi økt besøk. En slik landsomfattende festdag er en god anledning til å sette fokus på viktige saker for kysten og en felles kampsak som tema for dagen vil styrke arrangementene. Et godt eksempel er FNs maritime organisasjon IMO som har en internasjonal maritim dag i slutten av september der man i forbindelse med 100 års markering for Titanicforliset har valgt "sikkerhet til sjøs" som årets tema. Med slike enkle medievennlige grep kan man oppnå større oppmerksomhet for kampsaker enten det er fartøyvern, fikerikvoter eller arbeidsmiljø. Kystens Dag har et stort potensialet som en samlende dag for alle som jobber for kystkulturen i Norge, men det krever at flere parter blir involvert i arrangementet. Departementets målsetning var å skape positivt fokus på kystkulturen og om Moenarrangementet er representativt for Kystens Dag vil jeg si de har langt på vei lykkes med det. For arrangementet var en festdag for hele familien der mange ble litt bedre kjent med vår lokale maritime historie, men om vi kunne samlet kreftene og flere fått et eierforhold til Kystens Dag kunne vi oppnådd noe stort.

Fra Christenses båtbu hvor det var gudstjeneste og auksjon.

Risørs ordfører Per K. Lunden inspiserer pråmmene som er laget på kurs i vinter.

Ella og Aurora spikker "Knerten" og "Karoline"

Utstilling på Rica Havna Hotel, Tjøme.

Foto: Rune Nylund Larsen

Foto: Rune Nylund Larsen

Det går mot en travel utstillingssommer for min del og først ute er Havna Hotel på Tjøme. Her hang jeg utstilling i pinsen og den skal stå helt til september, så om dere er i Vestfold i sommer er det bare å ta turen innom. Utstillingen viser 20 arbeider der de fleste er helt nye, og om noen skulle være i tvil, de forteller alle en maritim historie. Mange av de nye arbeidene er fra dokka på Bredalsholmen utenfor Kristiansand og fra Marinemuseet i Horten. Det er arbeider i både farger og sort/hvitt og det er salg rett fra veggen.

I sommer vil jeg også stille ut i Ole Morten Rokvams galleri på Moen og på Risør trebåtfestival, første helga i august. To museumsutstillinger med fyrfotografier blir også å finne i hver sin ende av landet, på Lindesnes fyrmuseum og på Slettnes fyr i Finnmark. Noen av fyrbildene mine vil også reise utenlands i sommer og delta på en utstilling ved det franske fyrmuseet, her vil jeg stille ut sammen med noen av frankrikes mest kjente maritime fotografer:-)

Og for de som lurte på hva bildene over er så er de kodemaskiner den dansk-norske marine brukte på 1800-tallet (Marinemuseet i Horten).

Fra utstillingen på Rica Havna Hotell, Tjøme.

Risør Trebåtfestival byr på årets maritime høydepunkt

Risør Shantykor skapte ramsalt stemning under "releasefesten" på Moen. 

Til venstre i bildet ser vi Risørs ordfører, Per Kristian Lunden og Fylkesmann

i Aust-Agder, Øystein Djupedal.  Foto Rune Nylund Larsen

På fredag inviterte Risør Trebåtfestival til programlansering i de tradisjonsrike båtbuene på Moen. Nå har jo festivalen med stort hell sluppet drypp av programmet gjennom hele vinteren, så noen store nyheter var det ikke, snarere en oppsummering av hva vi har å glede oss til. Og det er et imponerende program festivalen legger opp til, men det som gleder meg mest er at festivalen ser ut til å ha en klarere profil enn tidligere der formidlingen av trebåt- og kystkultur er tilbake i sentrum. Denne kursen ble riktignok lagt opp allerede for et par år siden, men festivalledelsen har maktet å videreføre dette arbeidet og tilbyr i år blant annet en rekke spennende foredrag det er vel verdt å få med seg. Og du skal antakelig være tidlig ute for å sikre deg et sete under Torkjell Berulfsens innlegg om drikkekultur på seilskutetiden, Jon Michelets foredrag om Krigsseilerne, Karsten Alnes foredrag om forlis eller  historien om Shackletons ekspedisjon med Risørskuta "Quest", fortalt av polarekspert Anders Backe ved Fram museet. 

S/Y Mohawk II er blant de stolte seilskutene som er ventet til årets festival.

Her ser vi sjøspeiderne ta årets båtpuss på Sjursøya i Oslo havn. Foto: Rune Nylund Larsen

Hovedtema for festivalen vil i år være seil og her vil det være mange høydepunkt. For min egen del ser jeg fram til en nyrestaurert "Boy Lesslie", emigrasjonsskuta "Restauration" og Norsk Maritimt Museums "Svanen", også den nyrestaurert. For seil kommer også festivalens store trekkplaster, Kon-Tiki med Tor Heyerdals sønn ombord. Jeg regner med at mange vil være med å ønske den velkommen da den kommer seilende inn Stangholmgapet på torsdag. I håndverksgata vil det være flere seilmakere som viser gammel håndverk og ny bruk av seilduk i for eksempel møbelproduksjon og i havna blir det som vanlig en mengde skøyter og meterbåter.

Trebåtfestivalen ønsker å hedre krigsseilernes innsats under 

verdenskrigene og døper om 12,5 regattaen til "Nortraship Cup "

Foto: Rune Nylund Larsen

Årets festival vil ved siden av seil, ha tre undertemaer; krigsseilerne, Risør anno 1812 og utvandringen til Amerika. Jeg er spesielt glad for at festivalen har valgt å hedre krigsseilerne. Shetlandsbussen "KNM Hitra" kommer og jeg håper at riktig mange av krigsseilerne også kommer så de kan få den heder og ære de fortjener. Når vi kommer til sjøfartshistorie er det mennenes historie som oftest blir formidlet, trebåtfestivalen har i år derfor valgt å fokusere på kvinnenes historie under seilskutetiden. Det historiske tablået er satt to hundre år tilbake, året for slaget ved Lyngør, og vi vil i indre havn finne kvinner og barn i tidsriktige kostymer. Som siste tema er drømmen om Amerika og utvandrernes historie. Som tidligere nevnt kommer emigrasjonsskuta "Restauration",  en tro kopi av Hardangerjakten som i 1825 satte kurs for Amerika med 52 kvekere ombord. Kvekerne kom stort sett fra Sørvest-Norge og flyktet fra fattigdom og religionsforfølgelse. "Restaurasjonen" vil ligge ved dampskipsbrygga og vil foreta tre formidlingsturer hver dag der Arne Nordbø forteller om replika-prosjektet og den historiske overfarten for snart 200 år siden, en reise som markerer starten for den norske utvandringen til Amerika.

Risør Trebåtfestival arrangeres for 29. gang og er trolig det viktigste 

kystkulturarrangementet i Norden. Foto: Rune Nylund Larsen

Som kanskje eneste nyhet på programslippet var Risør Shantykors fremførelse av enakteren "Morgengry". Et hørespill som ble skrevet for Risør seilskuteklubbs shantykors 15 års-jubileum i 1951 og hvor handlingen er lagt til Risørbarken "Morgengry", som seilte for rederiet Hassel i perioden 1903-1913. Enakteren ble fremført under kulturnatta i Risør med stor suksess og blir nå satt opp som ønskereprise under festivalen. For å skape den rette festivalstemningen blir det også i år en rekke konserter med kjente navn som Hellbillies, Jonas Alaska og Tom Hell. Jeg ser også fram til intimkonsert med Louis Jacoby og Lars Martin Myre i båtbuene på Moen. 

Jeg vil til slutt berømme festivalledelsen for programmet som etter min mening må være tidenes beste og det vil bli en utfordring for festivalen å toppe dette til neste år da festivalen har 30-års jubileum. Jeg er også veldig glad og stolt av å få være en del av programmet med en maritim fotoutstilling under festivalens hovedtema "seil". Nå gjelder det bare å finne en løsning som gjør at jeg kan være tilstede på utstillingen og få med meg foredragene, regattaene, konsertene og folkelivet. Vi sees i Risør, første helga i august!

Frigjøringsdag med bismak

Krigsseilerne blir stadig færre, men det hindrer oss ikke i å behandle dem like dårlig som vi alltid har gjort. Under dåpen av "Hestmanden" i  2011 møtte det 240 krigsseileren for å få sitt nasjonale krigsminnemerke der deres historie skulle formidles, nå mister de tre ansantte ved krigsseilerprosjektet jobben.                                  Foto: Rune Nylund Larsen

Det er i dag 67 år siden frigjøringen av Norge. En frigjøring vi har mye å takke våre krigsseilere for. Deres innsats med å holde forsyningslinjene oppe var Norges viktigste bidrag i å bekjempe nazistene. Deres innsats på havet ble av de allierte styrkene likestilt med spitfire flyenes viktighet i luften og Churchill var overbevist om at uten den norske konvoifarten ville slaget om Europa være tapt. 38 000 nordmenn seilte under de verste forhold under 2. Verdenskrig og hver tiende av dem ga sitt liv i kampen for et fritt Norge, men helter har de aldri blitt i Norge. Snarer tvert i mot, de ble behandlet med stor skepsis og deres oppsparte hyrer i det hemmelige Nortrashipfondet ble stjålet fra dem av den norske stat. Norge som nasjon burde skamme seg over hvordan vi behandlet vår krigsseilere, men i stedet har vi plassert skammen på sjøfolkene som slet med sine traumer etter umenneskelige påkjenninger gjennom en fem år lang krig. Så skulle en tro at vi har lært av historien og at vi nå er klare til å innrømme feil og gi krigsseilerne deres velfortjente æreserkjennelse. Mye tydet på det i fjor da krigsseilerne fikk sitt nasjonale minnesmerke i form av lastedamperen ”Hestmanden” i Kristiansand, men nå et halvt år seinere blir alle de ansatte ved krigsseilerprosjektet sagt opp! Stiftelsen Arkivet som driver krigsseilerprosjektet skriver på sin hjemmeside at oppsigelsen skyldes usikkerhet rundt departementets krav om konsolidering og ;

” Det er ingenting som tyder på at det vil komme penger til prosjektet i overskuelig fremtid. Stiftelsen Arkivet har ikke mottatt noen signaler fra ansvarlige eller involverte parter som garanterer for videre driftsmidler til prosjektet.”

Dette er en skamplett i vår historie og beslutningen om oppsigelser i krigsseilerprosjektet vitner igjen om dårlig gangsyn der taperne, som alltid i denne historien, er krigsseilerne. Vi er mange som nå er provosert og mener nok får være nok.

De Sørlandske uthavnene på UNESCOs verdensarvliste ?

Fullriggeren Christian Radich på vei gjennom "gata" på Lyngør. Foto: Rune Nylund Larsen

En maidag for to år siden satte Riksantikvar Jørn Holme uthavnenes fremtid på dagsorden da han uttalte at det kunne bli aktuelt å frede uthavnene på Sørlandet som et resultat av for svakt kommunalt vern. Og reaksjonene lot ikke vente, ordførere og lokalpolitikere raste og følte seg overkjørt av Riksantikvaren. To år seinere fikk Holme nå møte lokalpolitikere og byråkrater fra begge Agder fylkene under uthavnseminar på Strand hotell Fevik.

Og det var en svært engasjert Riksantikvar som entret talerstolen i Fevik, klar til å kjempe for sitt hjertebarn, de sørlandske uthavnsamfunnene. Holme begynte med å rydde opp i en del misforståelser med å slå fast at det aldri har vært aktuelt for Riksantikvaren å frede 40 uthavner på Sørlandet slik en kunne lese i avisene for to år siden. Om Riksantikvaren skulle frede 40 uthavner ville hele direktoratet for kulturminneforvaltning knele, men uthavnene er under sterkt press og trenger bedre kommunalt vern eller statelig vern, slo riksantikvaren fast. Kystkulturen har blitt underprioritert i over hundre år og mange av kystens kulturminner trengs å løftes fram så de ikke forblir kulturhemmeligheter, slik tilfelle er med mange av uthavnsamfunnene, lød appellen fra Holme.

Både Fykeskonservatoren i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar og seksjonsleder for kulturminnevern i Aust-Agder, Thomas Hirsch, var satt opp med taletid og de støttet Riksantikvaren langt på vei i at dagens styringsverktøy for kulturminneforvaltningen for uthavnene er for dårlige. Hirsch hadde laget en liste som foreløpig teller ni uthavner i Aust-Agder (Lyngør, Narestø, Merdø, Havsøya, Hesnesøy, Ågerøya, Brekkestø, Gamle Hellesund og Ulvøysund), hvorav kun seks har reguleringsplan. Når de reguleringsplanene som eksisterer ofte er utdaterte og mangler klare føringer åpner det for stor grad av tolkning, noe som kan få svært uheldige konsekvenser for de sårbare kulturmiljøene uthavnene representerer. Hirsch trakk fram Lyngør som eksempel, en gang var dette den største uthavnen på Sørlandet og kåret til Europas best bevarte tettsted i 1991, men har en reguleringsplanen fra 1977!  Det kan se ut som om de har kommet noe lenger i Vest-Agder og Stylegar fortalte om kulturmiljøfredningen i Ny- Hellesund og erfaringer med hotellutbyggingen i den ikoniske uthavna. Fylkeskonservatoren kjente seg heller ikke helt igjen i forholdene i nabofylke, men refererte til at det var helt andre tider å drive kulturminneforvaltning på syttitallet en i dag og det naturligvis vil prege gamle reguleringsplaner. Stylegar fortalte i den anledning en fornøyelig historie om sin forgjenger, Danckert Monrad-Krohn, som vist nok skal ha blitt møtt med trusler fra haglegevær da han kom til Ny-Hellesund for å snakke om vern. 

Historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Dag Hundstad, holdt også et glimrende innlegg under seminaret og mente vi må se uthavnene i et større perspektiv, de er ikke bare av lokal interesse, men av nasjonal og internasjonal interesse som en del av vår verdensarv. En holdning Stylegar delte og la til at uthavnene er kanskje Sørlandets eneste sjanse til å komme med på Unescos verdensarvliste.

Deltagelsen på seminaret vitner om stor interesse for uthavnene. Nesten hundre deltakere fra fylke, kommune, lag og foreninger satte av en dag for å lære mer om uthavnene og hvilke utfordringer vi står ovenfor for å bevare disse viktige kulturmiljøene. Det er gledelig at alle parter ser verdien av uthavnene og ønsker å følge ord opp med handlinger. Jeg håper de også evner å løfte formidlingen av uthavnsamfunnene på samme måte, slik at de ikke forblir en nasjonal kulturhemmelighet, men en viktig brikke i forståelsen av Sørlendingens identitet som kystfolk. Og hvorfor ikke jobbe for å komme på den prestisjetunge listen over verdens kulturarv !

Boksignering på foto- og reiselivsmessa til lørdag

Foto: Arvid Nylund

Førstkommende lørdag (3/3)  vil jeg være på fotomessa i Lillestrøm for å signere boken "Over Oslo". Det vil foregå på PUG sin 180 m2 store bokcafe der en rekke flotte fotografer vil være tilstede for å signere sine bøker. Jeg vil signere boken 11-12 på lørdag, håper vi sees da:-)

PS: Om du går innom Risør sin stand på reiselivsmessa som ligger vegg i vegg kan du få nydelig fiskesuppe og kanskje la deg friste til å besøke vår lille hvite Sørlandsperle!