Førstkommende lørdag (3/3) vil jeg være på fotomessa i Lillestrøm for å signere boken "Over Oslo". Det vil foregå på PUG sin 180 m2 store bokcafe der en rekke flotte fotografer vil være tilstede for å signere sine bøker. Jeg vil signere boken 11-12 på lørdag, håper vi sees da:-)
PS: Om du går innom Risør sin stand på reiselivsmessa som ligger vegg i vegg kan du få nydelig fiskesuppe og kanskje la deg friste til å besøke vår lille hvite Sørlandsperle!
Jeg hadde nok ventet at noen skulle kjenne igjen B/F Gamle Kragerø, selv om den seilte under andre farger for justisdepartementet i over 20 år. Under navnet MF Foldinferga gikk den i fast rute mellom Horten og Bastø fengsel, og var sånn sett den ekte Bastø-fergen. Quiz-bildet er tatt en mnd før den ble tatt ut av tjeneste i 2009 og ble tatt hånd om av Kragerø Kystlag. Samme dag hun kom hjem til Kragerø ble hun fredet av Riksantikvaren og i dag nyter hun pensjonisttilværelsen i den skjærgården hun tjenestegjorde mellom 1960 og 1988. Bildet over er tatt i 2010 og vi ser en nyrestaurert og flott 50-åringen utenfor damskipsbrygga i Kragerø.
Som en quiz-glad mann gikk jeg nok litt hardt ut med ukentlig quiz før jul. Jeg har derfor roa det ned litt, men kjenner at tiden er moden for en ny runde med maritime nøtter nå. Det kom en del tilbakemeldinger på den forrige runden, og noen synes det var for vanskelig mens andre igjen synes det var alt for lett. Derfor har jeg denne gang funnet fram en serie med akkurat passe vanskelige nøtter:-) Noen synes også en liten premie hadde vært på sin plass, og det er jeg helt enig i, derfor får alle vinnerne nå et signert maritimt miniprint av undertegnede i posten! Og jeg spør enkelt og greit, hva heter båten på bildet i dag? (PS om en klikker på bildet kommer det opp noe større).
At sjømannsyrket er av de farligste en kan velge er hevet over en hver tvil. Det finnes utrolig nok ingen statistikk for arbeidsulykker med døden til følge i Norge, men man antar at rundt 80 mennesker nå dør av arbeidslivsulykker hvert år. Et alt for høyt tall selvsagt, men til sammenligning kom jeg over en spennende dødsfallsoppgave for sjøfolk fra 1965. Rapporten er en gruppelivsforsikring fra ”Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap” og er basert på 51 173 forsikrede sjømenn. I følge oppgaven omkom 206 av de forsikrede sjømennene i 1965, eller neste tre ganger så mange som totalt dør i arbeidsulykker i Norge i dag! Oppgaven gir også opplysninger om hvordan de døde, hvilken jobb de hadde om bord og alder. Det var enkelt å få hyre i 1965 og det var mange unge som valgte å reise til sjøs. Det var vanlig at halve mannskapet var under 30 år og det kommer også klart fram av oppgaven at det var mange unge som omkom. Snitt alderen på de omkomne i fjerde kvartal 1965 var 25 år! Så hva døde de av? Drukning står selvsagt for en stor andel, men ikke som resultat av forlis som en kanskje skulle tro. Forlis står for langt under 10% av dødsårsakene og de fleste drukningsulykkene skjer mens båten ligger i havn. Mange av drukningsulykkene under fart regnes som selvmord og akkurat selvmord var en av de hyppigste dødsårsakene. De hoppet over bord, skøyt seg, drakk seg i hjel eller hang seg, der i blant finner vi en 15 år gammel messegutt. Som forventet finner vi en del ulykker med fall og eksplosjoner, kanskje heller ikke uventet at mord og slagsmål er på listen, men det overrasker meg hvor mange som omkom i trafikkulykker under landlov. Oftest kom sjømenn utfor bilulykker, men også tog og fly tok livet av sjømenn i 1965.
Mye har heldigvis skjedd med situasjonen for de norske sjøfolkene på disse snart femti årene og da jeg hadde en prat med en skipslege under en overfart til Shetland for et par år siden, spurte jeg hva de vanligst skadene for sjøfolk var i dag. Og han nølte han ikke et sekund - idrettsskader. Den moderne norske sjømann skader seg mest på fotballbanen!
Risør Trebåtfestival er et av årets store høydepunkter for meg som maritim fotograf. Festivalen var også den som trakk meg til Risør for tretten år siden. Vi var en gjeng fra Tønsberg som årlig reiste på festivalen og under festivalen i 1998 bestemte jeg meg for å flytte til Risør. Jeg kom i prat med Hans Skar i galleri Branntårnet og fikk tilbud om stort og lyst atelier i Kunstparken, på torvet hadde Risør kommune stand og jeg ble introdusert for næringssjef Reidar Grøsle som fristet med etablererstipend for unge kunstnere. Dette var en søndag, og jeg var mektig imponert over hva denne kommunen klarte å få til i løpet av et par timer. Jeg bestemte meg der og da for at her ville jeg bo og noen uker seinere flyttet jeg sørover uten å kjenne noen i en ti-mils omkrets. Derfor er det ekstra gøy å bli invitert til å stille ut på akkurat Trebåtfestivalen. En stor takk til festivalsjef Odd Sverre Aasbø, men også til Hans Skar og Reidar Grøsle som med sin entusiasme fikk meg til å velge Risør.
Årets festivaltema er seil og det vil også prege min utstilling. Jeg har fotografert seilbåter i alle størrelser, men har kanskje en ekstra forkjærlighet for de helt store seilskipene. I flere år har jeg fotografert og seilt med våre stolte skværriggere; Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich. Jeg har også besøkt en rekke skutefestivaler i inn og utland, dette danner rammen for utstillingen, men det vil også være plass til noen maritime bilder uten seil. Jeg har fått god plass av festivalen og vil bygge et lite galleri i teltet og da er det godt med en svigefar som er snekker. Dette er en utstilling jeg gleder meg svært til og jeg vil selv være tilstede i galleriet under festivalen og jeg håper å møte mange av dere der :-)
I forrige uke hadde jeg gleden av å delta på sjøfartsmuseenes nettverkssamling på Norsk Maritimt Museum, Oslo. Som kjent er det innført 24 nasjonale museumsnettverk for å styrke samarbeidet på tvers av landet, og innen kystkulturen er det tre slike nettverk; Fiskeri- og kystkulturnettverket som koordineres fra Museum Vest, Kystverkets etatsmuseum som koordineres fra Lindesnes Fyrmuseum og Sjøfartsnettverket som koordineres fra Norsk Maritimt Museum. Jeg samarbeider allerede mye med Kystverkets etatsmuseum og var spent på hva som foregår på Sjøfartsmuseene, og fikk bekreftet at vi som er glade i kystkultur og sjøfart har mye å se fram i mot de neste årene.
Norsk Maritimt Museum er inne i en fornyelsesprosess der de gamle basisutstillingene som har stått nærmest urørt i 30- og 40 år nå skal byttes ut med interaktive multi-touch-screens og simulatorer. Det satses på barn og unge (som i dag ofte ikke har noe forhold til sjøfart) og utstillingene skal i større grad speile samtiden. Det er en kostbar fornyelsesprosess som bransjen i stor grad selv vil finansiere. Jeg håper ikke dette fører til integritetsproblemer for museet og at de navigerer trygt i aktuelle problemstillinger som miljøspørsmål (hugging av skip, balastvannsproblematikken og forurensning /NOx), rammevilkår og utflagging, piratvirksomheten osv. Jeg håper også museet vier plass til å vise havneutviklingen da de har et godt eksempel utenfor egen "stuedør" der byfornyelse fortrenger de gamle havneområdene og industrien foregår nå i strengt lukkede rom. Og der er man kanskje ved noe av kjerneutfordringen til sjøfartsmuseene, nemlig det at sjøfarten har blitt en usynlig næring i store deler av landet der mange av våre skip aldri anløper norske havner og de som kommer til landet, kommer til havner som er stengt for folk flest. Det blir også spennende å se hva museet ønsker å gjøre med sin store gjennstandssamling nå som arealene i stor grad skal fylles med interaktive opplevelser. Tidsperspektivet på fornyelsesprogrammet er noe uklart da museet har byggetekniske utfordringer som må løses først, men arbeidet er godt i gang.
Størst interesse var det nok likevel for det nye sjøfartsmuseet og viten senteret "DuVerden" som bygges i Porsgrunn. Et ekteskap mellom museum og viten senter er nytt og ikke uproblematisk, men om de lykkes kan gevinsten være stor. Bygget på 1600 m2 er allerede under oppføring og er hovedsakelig finansiert gjennom gaver. DuVerden har en visjon om å skape et sjøfartshistorisk- og naturvitenskapelig læringsmiljø og opplevelsessenter i regionen. De vil fokuser på tre hovedpilarer innen sjøfarten; logistikk, sikkerhet og klima. DuVerden vil bli spekket med moderne teknologi, men de har valgt bort løsninger med simulatorer da de rett og slett er for trege for de unge som er vant med actionfylte tv-spill. Museet har også valgt bort basengbaserte utstillinger, men legger opp til mye rollespill med enkle virkemidler, en form som har vist seg som en stor suksess ved andre museer i Norden. I likhet med Norsk Maritim Museum vil de satse på få tradisjonelle museumsgjenstander. Jeg følger prosjektet med spenning og gleder meg allerede til åpning, som om alt går etter planen vil være våren 2013.
Mens man skifter ute hele utstillinger i Oslo, bygger nytt i Porsgrunn og fornyer seg i Stavanger, er man i Bergen fornøyd med å være det klassiske og tradisjonelle sjøfartsmuseet. I Vest-Agder spirer det rundt den Nasjonale museumshavna og Vest-Agder museet presenterte sin satsning på fritidsbåter av plast som vil bli en del av museumshavna. Det er gledelig å se at det er initiativ og spennende prosjekt på gang innen kystkulturen og sjøfarten, men det er samtidig betenkelig at engasjementet stort sett kommer fra de samme fylkene. Vest-Agder, Hordaland og Rogaland har lenge ledet an i dette arbeidet. Nå ser vi gledelig at Telemark kommer på banen, i Vestfold og Oslofjordregionen gjøres det også et stykke solid arbeid, men hva med resten av landet? Hva skjer på fylkesplan nord for Hordaland? Er dette en ansvarsfordeling vi kan leve med? Slik det ser ut i dag vil denne skjevheten bare forsterke seg. Liv Ramskjær fra Norsk Kulturråd var også tilstede på nettverkssamlingen og gjorde det klart at Kulturrådet ønsket å styrke nettverkene og vil bidra med midler til gode nettverksprosjekter, og ikke uventet var deltakerne på nettverksmøte fra følgende institusjoner; Norsk Maritimt Museum, Museene i Vestfold/Hvalfangstmuseet, DuVerden(Telemark), Vest-Agder museet, Bredalsholmen Dokk- og fartøyvern senter (Vest-Agder), Stiftelsen Arkivet (Vest-Agder), Stavanger Sjøfartsmuseum (MUST), Sjøfartsmuseet i Bergen og Kystmuseet i Trøndelag/ MiST. Fra nettverket ble det ytret ønske om inkludere ytterligere to museer i nettverket, et fra Vestfold og et fra Rogaland, og det er naturlig at man helst vil leke med de mest populære barna i skolegården, men har man ikke her et ansvar for å trekke med de som kanskje vil ha størst utbytte av et slik nettverk? Det er en gjennomgående "what´s in it for me" holdning og det er forståelig med den pressa økonomiske posisjonen mange av museene befinner seg i, så her må det kanskje andre stimulerende tiltak til; som f.eks at større nettverkssamarbeid må inkludere institusjoner eller partnere fra alle landets fem landsdeler.
Jeg har lånt et sitat fra Espen Wæhle, direktør ved Norsk Maritimt Museum, i overskriften som jeg tror man er tjent med å ta med seg inn i denne omfattende fornyelsesprosessen sjøfartsmuseene er inne i. Bygger man museer og utstillinger av hjertet eller er det et desperat forsøk på å nå et større og nytt publikum? For som det ble sagt under nettverksmøte måles suksess i dag i antall besøkende. At man trenger å fornye seg etter flere tiår med samme basisutstilling er nok alle enige med, men ting kan gå tapt i denne prosessen og jeg tenker a spesielt på det å selv måtte tolke og tygge historien litt selv. Om man fjerner seg helt fra gjenstandssamlingen vil man i større grad få en ferdig fordøyd sannhet. Jeg har stor tro på at museene som går inn i denne prosessen klarer denne balansegangen, jeg tror likevel det ville være fornuftig at ikke alle museene gjør det samtidig slik at man her kan utveksle erfaringer. Og at det er flere veier til å nå et større publikum er Hvalfangst museet i Sandefjord et godt eksempel på. Deres offisielle museumsvideo med Bare Egil viser at alt ikke trenger å være så alvorlig og kjedelig bare det heter museum, så er de også det mest besøkte museet i Vestfold!
Fyrfotografering har blitt noe av et spesialfelt for meg og jeg har til nå fotografert godt over 100 norske fyrstasjoner. Nå jobber jeg med å klargjøre fyrbildene for arkivet og det er en jobb som passer fint for litt kalde og grå vinterdager. På bildet over ser vi Andenes fyr på Andøya i Nordland. Til boken "Fyrene - Kystens Katedraler" som jeg gjorde sammen med Knut Baar Kristoffersen for noen år tilbake, reiste jeg rundt i en kassebil som jeg også bodde i en 4-5 uker av gangen. Jeg kom seint til Andøya og det striregna, så jeg parkerte bilen ved fyret og la meg til for natta. I to-tiden på natta våkna jeg av at sola skinte inn i bilen, så jeg stod like godt opp å fotograferte det våte støpejernstårnet som skinte i midnattsola.
Jeg har hatt mange fine stunder med fyrfotografering og møtt mange hyggelige mennesker på min vei. Til våren skal de siste norske fyr fotograferes for å gjøre samlingen komplett, det gleder jeg meg til!
